Det er ikke mulig å si nøyaktig når barnevognen ble oppfunnet, men i 1853 ble det første barnevognspatentet innvilget i England. Den tyske barnevognproduksjonens stamfar er Ernst Albert Naether fra Zeitz, da han fikk ideen til en barnevogn under sine vandringer gjennom Europa. De første modellene skjøv man ikke foran seg, men dro etter seg. Barnevognene hadde en kasse i form av en flettet kurv og et understell med drastang.

Rundt 1870 ble vognen videreutviklet til en variant som man skjøv foran seg. Barnevognproduksjonen fant sted hos vognmakerne til å begynne med, men utviklet seg etter hvert til en egen industri. I området rundt Zeitz ble det startet en rekke barnevognfabrikker og distriktet ble etter hvert kjent som Europas barnevognsentrum. Fra dette området ble det sendt barnevogner til hele Europa.

Naether reklamerte i avisannonser på seks språk for sin reformbarnevogn. I tillegg til de tekniske forbedringene ble også designet stadig viktigere. Katalogen fra Naether 1896 inneholdt mer enn hundre forskjellige modeller.

På 20- og 30-tallet startet den virkelige masseproduksjonen av barnevogner til overkommelige priser. De høye hjulene ble stadig mindre. Dype vogner av kurv, tre eller blikk ble fremstilt. Frem til andre verdenskrig fortsatte området rundt Zeitz å være sentrum for den tyske barnevognindustrien. 

Etter krigen startet barnevognindustrien i Vest-Tyskland opp på nytt og da også med presset papp i mangel av andre materialer. I det nordlige Bayern oppstod det nå et nytt sentrum for produksjon av barnevogner. Selskaper som før krigen hadde levert kurver til industrien i Zeitz-området, gikk med hell over til å fremstille komplette barnevogner. Like i nærheten ble bedriften teutonia grunnlagt i 1947.